Velkommen til Osterøy's Valgprogram for 2023

1. Barnehage

Osterøy INP vil arbeide for å tilby gratis barnehage for alle, og foreldre må få velge barnehage for barna sine.

Det er en forutsetning at de ansatte i barnehagene er gode og trygge voksne, og at det stilles krav til kompetanse, slik at tilbudet til barna blir best mulig. Økte lønnskostnader for medarbeidere som har kompetanse over minstekravet må godtgjøres. 

Osterøy INP vil rette fokus mot: 

Bemanningsnormen og styrke denne.

Sikre at alle barna har tilstrekkelig med ansatte på sin avdeling.

Gode vikarordninger i barnehagene.

Kontinuerlig opptak gjennom hele året.

Søkelys på at det serveres sunn og variert mat.

Minst ett varmt måltid om dagen.

Barnehage som integrering tilbud til asylsøkere og flyktninger i barnehagealder så fort som praktisk mulig, behovsprøving for nye barnehager må det ved behov iverksetteres. 

Osterøy INP vil slå hardt ned på mobbing.

Det er det offentlige som har det overordnede ansvaret for å sørge for at alle barn har et godt barnehagetilbud, ved økt behov må det offentlige tillate private barnehager i å etableres. 

2. Grunnskole og SFO

Skolen skal formidle kunnskap og utvikle elevenes holdninger og kompetanse.

Det skal være en inkluderende arena, med konsekvenser for mobbing og tilrettelagt undervisning for alle, fra første skoledag. De ansatte må ha kompetanse og relevant faglig utdanning for å forvalte denne viktige arenaen i samfunnet.

Mange 1. klassinger strever i sitt første møte med skolen. Opprinnelig skulle 6-års-reformen gi rom for mye lek og det skulle være en myk overgang mellom barnehage og skole.

Slik har det ikke blitt.

Skoledagen med mye stillesitting og innordning har blitt for krevende for en del 5-6-åringer, spesielt for guttene. Mange flere gutter enn jenter som er født i siste halvår i det året de begynner på skolen får ADHD-diagnose.

Osterøy INP mener derfor at det må bli mer frilek og lekbasert læring i det første skoleåret. Vi mener at lek har egenverdi og at den ikke kun skal foregå i friminuttene, som nå er tendensen.

Skoledagen må bli mer praktisk og variert og med mer bruk av barnehagepedagogikk i møte med de yngste barna. Testing og måloppnåelse for de minste elevene må vekk.

Ulikhetene mellom barnas utvikling er også stor på 1. trinn, og mange opplever å føle seg mislykkede fordi de ikke er så raske med å lære å lese og skrive. Får dette utvikle seg, får vi skole tapere og etter hvert flere dropouts. Dette må forebygges så tidlig som mulig, slik at flere fullfører videregående skole. En god start for alle er derfor ytterst viktig, da konsekvensene blir store, både for den enkelte og for samfunnet.

Osterøy INP vil gå inn for at elever ikke skal få opplæring på skjerm før i 4. klasse.

Vi mener det har blitt en helt ukritisk digitalisering av undervisningen, uten tanke på de konsekvensene det har for hovedpersonene – barna, som ikke har noe valg, men som må innfinne seg med hva som blir bestemt ovenfra.

For det første, så viser flere studier at man lærer mer og husker bedre når man skriver for hånd. Det skapes da mye mer aktivitet i de sensomotoriske delene av hjernen. Dette skaper kontakt mellom ulike deler av hjernen og åpner den opp for læring, noe som er viktig for skolebarn.

For det andre, så får dette en del negative konsekvenser for barna.

En stor studie ved NTNU viser at barn som brukte mer skjerm hadde en lavere følelsesforståelse. I tillegg er barna utsatt for hodepine, nakkesmerter og vondt i øynene. Det er også påvist en sammenheng mellom skjermbruk og nærsynthet. Andre kjente utfordringer ved skjermbruk er tiltaksløshet og trøtthet.

Vi mener at digitaliseringen har gått for langt, og vil derfor ta en fot i bakken og reversere den utstrakte bruken av digitale hjelpemidler i de første 3 skoleårene.

Vi mener også at skjermtiden bør begrenses. Barn blir satt foran en skjerm før skolestart, i pausene, inkludert matpausen og på SFO. Dette går ut over fysisk aktivitet og lek, samt sosialisering med medelevene.

Vi vil at Osterøy kommune blir en foregangskommune når det gjelder å vise aktsomhet og å sette elevenes beste i førersetet, fremfor å skulle gjennomføre digitalisering for enhver pris. Det gjelder også skoletrinn høyere oppe, der lærebøker og skrivebøker er fraværende i mange fag. Og det bør det finnes oppdaterte fysiske lærebøker i alle fag og alle trinn som er tilgjengelig for elevene.

Vi ønsker også at den samme normen skal gjelde for alle offentlige grunnskoler i Osterøy kommune, det bør være en mal skolene kan ta utgangpunkt i hvordan undervisningen er lagt opp med tanke på digitalisering og skjermbruk. Bosted skal ikke være avgjørende for hvordan skolehverdagen blir med tanke på dette.

Tilpasset opplæring er en grunnpilar i skolevesenet. Undervisning må være tilpasset den enkelte elevs behov, og tilrettelegges slik at alle får tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Innsats må settes inn tidlig og undervisningen må tilrettelegges med én gang en elev har behov for tilrettelegging i stedet for å ha en vente-og-se-holdning.

Lærerne må systematisk kartlegge elevenes behov og sette inn egnede tiltak.

Dersom tiltak blir satt inn tidlig nok, bidrar det til å forhindre at utfordringer vokser seg store og kanskje etter hvert uhåndterlige.

INP ønsker også å innføre et gratis varmt skolemåltid. Norge er 1 av 3 i Europa har ikke varm mat i skolen, så vi mener at dette må være mulig å få til også her. Et sunt og variert kosthold er særs viktig for folkehelsen, og dette vil være med på å bidra til det. Det vil også være med på å utjevne de økonomiske ulikhetene.

Vi ønsker også gratis frukt for elevene.

Skolene må ha en universell utforming, og ha god plass til både elever, lærere og samarbeidende tjenester som miljøterapeuter, skolehelsetjenesten, PPT, BUP og barnevernet.

Dette gir en bedre skole totalt sett; bedre arbeidsmiljø, bedre inkludering, økonomisk gevinst og miljøfordeler.

Vi ønsker å styrke skolehelsetjenesten ved å engasjere erfarent fagpersonell, som f.eks. psykologer, miljøterapeuter og vernepleiere, til avtalte rater og perioder. Det må sørges for kontinuitet, da det er viktig at de som benytter seg av disse tilbudene vil få fagpersoner å forholde seg til. En god og trygg relasjon og gjør at de lettere åpner seg om problemene sine og tar imot hjelp.

Osterøy INP ønsker at privatskoler og offentlig skole skal eksistere side om side i samfunnet. Det viktigste er at skolene tilbyr god kvalitet på undervisningen og et godt og inkluderende læringsmiljø med høy kompetanse. Privatskoler må derfor fortsatt få støtte, og det inkluderer også støtte til SFO.

I Kunnskapsløftet står det at kompetansemålet på å være svømmedyktig er lagt til etter 4. trinn. Det må derfor tilrettelegges for å nå dette målet ved å styrke svømmeopplæringen.

Kreative og skapende evner beriker samfunnet. Elever som lærer om og gjennom skapende virksomhet, utvikler evnen til å uttrykke seg på ulike måter, samt til å løse problemer og stille nye spørsmål. Skapende læringsprosesser er også en forutsetning for elevenes danning og identitetsutvikling. Vi i Osterøy INP mener derfor at estetiske, praktiske og kreative fag må styrkes. Å sikre et etterutdanningstilbud innen disse fagene er også viktig.

Å beherske språk er viktig for all læring. Osterøy INP vil at undervisning skal foregå på begge målformer f.o.m. 3. klasse, og at det opprettes egne bokmålsklasser ved språkdelte skoler der det er 5 eller flere elever som ønsker bokmål som hovedmål.

Osterøy INP vil ha en leksefri heldagsskole.

Det er veldig varierende hvor god støtte den enkelte elev har hjemmefra, og dette vil bidra til å utjevne forskjellene mellom elevene.

Osterøy INP ønsker heller ikke karakterer i barneskolen.

Alle barn må sikres en trygg skolehverdag. En nullvisjon mot mobbing er en selvfølge, og det er av største viktighet at alle skolene har en plan mot mobbing. Mobbing får enorme konsekvenser for den det gjelder. Liv blir ødelagt. Så dette må tas på alvor fra dag én, og skolene må være ekstremt tydelige både overfor elever og foreldre om at dette ikke er akseptabelt.

Arbeidet mot mobbing må intensiveres, bl.a. må lærernes kompetanse styrkes, og elevene må også få veiledning i bruk av Sosiale Medier på skolen, der de lærer om lover og regler knyttet til deling og spredning av bilder og der det er søkelys på nettmobbing.

Osterøy INP ønsker også ambulerende anti-mobbeteam som kan bistå skolene.

I de tilfellene da mobbingen blir så alvorlig at det er aktuelt med skolebytte, mener Osterøy INP at det er mobberen som skal bytte skole, ikke mobbeofferet.

Osterøy INP anser skolen som en meget viktig arena for integrering, og ønsker at barn av flyktninger og asylsøkere skal få skoleplass så raskt som det er praktisk mulig.

Vi vil jobbe for at skolebyggene skal vedlikeholdes kontinuerlig, for å unngå etterslep på vedlikehold, noe som har vært en stor utfordring de senere år.

Det er derfor viktig å sette av tilstrekkelig med penger til vedlikehold i budsjettet.

Osterøy INP ønsker gratis SFO med et gratis måltid, og et tett og godt samarbeid mellom SFO og den enkelte skole, samt med foreldre, barnehage og andre offentlige instanser.

Dette sikrer at det blir enklere å gi et godt tilbud.

SFO skal bidra til trivsel og glede i selvvalgt lek og tilrettelagte aktiviteter, inkludert fysisk aktivitet og kulturaktiviteter som musikk, dans, drama og andre skapende aktiviteter, og også gi rom for rekreasjon og hvile.

Det er viktig at det enkelte barn blir sett, og barnas fysiske og psykiske helse må ivaretas. Det må være gode nok ressurser til å ivareta barn med spesielle behov og inkludering må fremmes.

Osterøy INP vil jobbe for gode rammetilskudd, som sikrer god bemanning og et godt og variert tilbud med faste, organiserte aktiviteter.

1. Fritid

Osterøy INP vil jobbe for at kommunen tilrettelegger for flere gratis fritidstilbud.

En god del barn og unge har lite eller ingen ting å ta seg til, og vanskelig familieøkonomi setter en stopper for en god del aktiviteter som har egenandel. Osterøy INP vil jobbe for å få innført tilbake aktivitetskortet i kommunen. For selv om en del lavinntektsfamilier kvalifiserer til å få Aktivitetskortet, så er det flere familier som har behov for det, familier som ikke er blant de aller mest utsatte etter dagens regler, men som lever på grensen og som strever med å betale for aktivitetene. Osterøy INP vil arbeide for at Aktivitetskortet skal kunne gis til flere.

Osterøy INP vil også jobbe for å få flere gratis fritidstilbud til alle.

Det kan f.eks. være å arrangere LAN-party eller åpne en idrettshall eller en gymsal en gang i uka for gratis aktiviteter.

Fritidsklubber er enormt viktig for barn og unge.

Et stort antall fritidsklubber trues av nedleggelse hvert år, samtidig som det er behov for mange flere. Osterøy INP vil følge med på om de 900 millionene som regjeringen har satt av til Ungdomsløftet kommer fritidsklubbene til gode. I 2023 har fritidsklubbene 70-års jubileum, og vi vil jobbe for at de skal komme styrket ut.

2. Idrett

Fysisk aktivitet er viktig for folkehelsen, både fysisk og psykisk, og det er viktig å legge til rette for at alle kan delta. God tilgjengelighet og lave egenandeler er viktig.

Osterøy INP vil være en ivrig støttespiller til idretten, og det gjelder både breddeidrett og toppidrett.

Vi er opptatt av at det er gode fasiliteter i i kommunen, og at idrettsanleggene blir kontinuerlig vedlikeholdt.

Idrett er en viktig møteplass og sosialiseringsarena, og Osterøy INP vil arbeide sammen med idretten slik at den i enda større grad blir en inkluderende og mobbefri arena, samt at den blir en enda viktigere institusjon i integreringen av barn, unge og voksne med minoritetsbakgrunn.

Et godt fungerende helsevesen er viktig i alle livets faser, fra spedbarnsalder til alderdom. 

1. Barnevernstjenesten

Barnevernet i Osterøy har vært i hardt vær, og det er nå tatt grep for å gjøre ting bedre.

Slik systemsvikt vi gjentatte ganger har vært vitne til kan vi rett og slett ikke være bekjent av. Det er særdeles alvorlig. Barnevernet skal ivareta de aller svakeste og de mest sårbare barna. Det er hevet over enhver tvil at denne viktige etaten må fungere bra, slik at barn som trenger hjelp fanges opp av systemet og får den oppfølgingen de behøver og har krav på, og ikke minst at de tiltakene som fattes er gode.

Osterøy INP mener også at det er viktig å ha fokus på et godt ettervern. Barn som har vært under barnevernets omsorg har dårligere forutsetninger i livet enn barn som har hatt en

«normal» oppvekst, og her må samfunnets ansvar tydeliggjøres mer i form av gode hjelpetiltak og godt ettervern, noe de har krav på frem til de er 25 år.

2. Psykisk helse

Det er viktig at alle får den behandlingen de behøver på ulike nivå, men det er for få plasser, noe som gir lang ventetid for oppfølging. Og det mangler også plasser for de som har et større omsorgsbehov og f.eks. ikke kan fungere i et bosenter, men må bo skjermet fra andre brukere.

Osterøy INP mener at den psykiske helsetjenesten må styrkes.

Bosentrene og bofellesskapene må få flere sengeplasser, slik at flere kan få hjelp raskere, for alt for mange går rundt og venter på å få hjelp. Det forplanter seg. De kan ikke skrives ut fra DPS hvis de ikke har et adekvat tilbud, og dermed blir de på DPS-ene lenger enn nødvendig.

Osterøy INP vil jobbe for å få etablert et lokalt DPS tilbud.

Vi mener også at det er særs viktig å sette inn flere ressurser når det gjelder barn og unges behov for psykisk helsehjelp. Etter pandemien har det vært en økt pågang etter slik hjelp, og flere enn før har mer alvorlige lidelser. Det er derfor viktig at ikke dette blir en salderingspost på budsjettet, men at det i stedet settes inn økte ressurser for å imøtekomme den økte etterspørselen etter hjelp.

Spiseforstyrrelser blant barn og unge har også fått en oppblomstring under pandemien, og Osterøy INP går derfor inn for å øke støtten til Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) for å avhjelpe situasjonen.

Tidlig hjelp og forebygging er også viktig, og med oppfølging av fagfolk som kan gi barn og unge en verktøykasse som gjør det enklere for dem å mestre sine psykiske utfordringer. Kursing av de som jobber med barn og unge innen disse temaene er viktig, slik at de som har behov for hjelp lettere kan bli fanget opp.

Likeså er det viktig å ha nok psykologer i skolehelsetjenesten og også flere mannlige ansatte, da terskelen har vist seg å være høyere for gutter å søke hjelp, selv om de behøver det like mye som jentene.

Vi må heller ikke glemme de eldre. Noen blir ensomme når de blir eldre, og blir deprimerte. Andre døyver ensomheten med alkohol, og atter andre igjen opplever at sykdom legger en demper på livskvaliteten og strever med å finne noe positivt ved tilværelsen. Lavterskeltilbud for disse gruppene er særs viktig, som i tillegg til meningsfylte aktiviteter kan avhjelpe dem med problemene.

3. Rusomsorg

Osterøy INP mener at når det gjelder ruspolitikk, så er forebyggende arbeid særs viktig, og vi vil gi økt støtte til rusforebyggende arbeid rettet mot ungdom.

Tyngre rusavhengige må få behandling og ikke straff, og bli møtt på en human og omsorgsfull måte.

Det oppstår alltid konflikt med lokalbefolkningen når det er snakk om å opprette botilbud for rusavhengige. Det er derfor særdeles viktig at disse spres utover geografisk, at antallet beboere pr. enhet ikke er for høyt, og at det må være god bemanning. I tillegg må beliggenheten utredes nøye og klager som sendes inn gjennomgås grundig slik at man etter beste evne kan sikre både rusmisbrukerne et sted å bo og ivareta tryggheten til de som allerede bor i nabolaget. Her må man i dialog for å finne den beste løsningen.

Det er klart at et sted må boligene ligge, men at man må velge de alternativene som innebærer minst konflikter med lokalbefolkningen, som forståelig nok er redde for bråk, uro og kriminalitet og et utrygt nabolag for seg selv og for barna sine.

Et godt ettervern med god oppfølging etter endt avrusing er også viktig, så de ikke havner tilbake i det samme, belastede miljøet som før. Da er veien kort til å begynne å ruse seg igjen. Osterøy INP mener at ettervernet må være et treparts samarbeid mellom kommunen, frivillige organisasjoner og private. På den måten blir ettervernet ivaretatt på beste måte, da alle kan bidra med sin kompetanse og sammen løfte kvaliteten på arbeidet til det beste for de rusavhengige som ønsker å komme seg ut av avhengigheten. Et godt ettervern vil også være med på å få ned antallet overdoser, som ofte skjer etter endt behandling eller opphold i fengsel.

4. Fastlegekrisen

Vi har lenge hatt en fastlegekrise i Norge.

En rekke oppgaver har blitt tillagt fastlegene, som dermed har fått mye ekstra papirarbeid, og må arbeide lange dager. En full liste lar seg vanskelig kombinere med et vanlig familieliv, og det å begynne som fastlege er rett og slett ikke særlig attraktivt. Over 200 000 pasienter står uten fastlege.

Osterøy INP ønsker derfor å innføre Tromsø-modellen som et ledd i å få bukt med fastlegekrisen. Det innebærer bl.a. at alle selvstendig næringsdrivende fastleger får 60 % i økt basistilskudd, slik at pasientlistene kan reduseres. Videre gis det etableringstilskudd ved kjøp av etablert praksis/ deleliste og for oppstart av nullhjemmel. Det gis også utdanningstilskudd og en rekke andre tiltak.

Tromsø har prøvd ut dette i halvannet år, og en undersøkelse blant legene viser at dette er tiltak som er fornuftige og som virker etter hensikten, og vi mener at Osterøy også bør forsøke dette i møte med en stadig voksende krise.

5. Eldreomsorg

Osterøy INP vil ha vekt på omsorg i hjemmetjenestene. Det gjelder både hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Det er viktig at de ansatte i hjemmetjenestene har tid til en prat og at de eldre/ hjelpetrengende ikke føler at de er en byrde og en belastning og at det knapt finnes tid til dem.

Vi mener også at roboter ikke kan erstatte mennesker. Det er menneskelig kontakt som behøves. En liten prat, et lunt smil, en klapp på skulderen, menneskelig omsorg.

Osterøy INP vil jobbe for økt bemanning for økt velvære blant de eldre.

Når det gjelder sykehjemsinstitusjonene, ønsker vi at samboende/ ektepar skal få dele rom. Videre at maten som serveres skal tilberedes fra eget kjøkken. Underernæring er et stort problem for eldre som bor på institusjoner, og vi anser derfor at god, ernæringsrik mat, rykende fersk fra eget kjøkken er et viktig tiltak for å få bukt med dette problemet.

Osterøy INP ønsker en økt satsing på den kulturelle spaserstokken og også på musikkterapi, som har vist seg å ha god effekt for demente.

Det må til enhver tid finnes akuttplasser ved sykehjem på Osterøy.

Osterøy må være en attraktiv kommune å ta utdanning i, og i tillegg kunne beholde kompetansen etter endt utdanning. Det er derfor viktig å satse på utdanning og innovasjon i samarbeid med næringslivet, som kan spille inn hvilken kompetanse som behøves for å møte fremtidens behov for arbeidskraft.

Ifølge SSB vil det frem mot 2035 mangle 100 000 fagarbeidere.

Utdanning og studieplasser må i større grad tilpasses næringslivets behov. Særlig innenfor tekniske fag og håndverksfag er det stort behov. Derfor er det viktig at utdanningsinstitusjonene og næringslivet er i dialog, og at fagskolene styrkes.

Petroleumsvirksomheten er en veldig viktig næring her på Vestlandet.

INP ønsker utvikling, ikke avvikling. Denne næringen vil fortsatt være viktig i mange, mange år fremover og vil kreve arbeidskraft, og bidra økonomisk til distriktet vårt både direkte og gjennom ringvirkninger.

Andre viktige næringer her i distriktet er reiseliv, sjømat, jordbruk, metallindustri, anleggsvirksomhet og transport/logistikk.

Osterøy INP vil at det skal være trygt og forutsigbart å drive næring i kommunen. Vi ønsker å stimulere til vekst i næringslivet ved å kutte i eiendomsskatten og i arbeidsgiveravgiften.

Eiendomsskatt er usosialt og rammer skjevt. Den tar ikke hensyn til husholdningenes inntekt, gjeld eller betalingsevne.

Eiendomsskatten har blitt en sovepute for lokalpolitikerne. I stedet for å være opptatt av nøktern pengebruk, har det blitt enklere å skyve regningen over på innbyggerne. Byråkratiet, også her på Osterøy, har est ut, og det er kostbart.

Osterøy INP er imot eiendomsskatt og vil jobbe for å avvikle denne. Vi mener at dette er mulig med god økonomistyring og riktige prioriteringer.

Osterøy kommune bør også være mer kreative og tilrettelegge for økt gründervirksomhet og industri slik at dette vil bringe inntekter til kommunen.

INP er imot EU og EØS, og Osterøy INP vil gå imot krav og direktiver fra EU. Vi er også mot sammenslåing med Bergen Kommune. Vi er for folkestyre nærmest mulig der folk bor.

Dette innebærer også at vi er imot parlamentarismen som styringsform, da formannskapsmodellen er langt mer demokratisk. I Osterøy kommune har vi i dag formannskapsmodellen, og den vil vi i Osterøy INP holde på.